For en del måneder siden, fikk jeg en idé om at blogg var en lur ting å opprette. Veldig lurt kan det ikke ha vært der og da, siden jeg ikke har brukt den til noe som helst. Jeg skylder på Facebook. Må jo bare bøye hodet og innrømme at også jeg for snart et år siden ble bitt av denne merkelige basillen. Den basillen beit hardt, og det å sjekke siste nytt på Facebook er visst blitt en del av mine mer eller mindre faste, daglige gjøremål. Sånn kan det gå.
Men nå er jeg plutselig tilbake til denne forsømte bloggen. Da den ble opprettet, var jeg student, skrev bacheloroppgave, bodde på studenthybel, hadde gått i Kor Major i tre måneder og levde ellers glade studentdager. Sånn er ikke livet lenger. Kort oppsummert - sånn er livet:
Jeg har blitt barnevernpedagog - var ferdig utdannet i begynnelsen av juni.
Jeg har fått jobb. Jeg fikk spørsmål fra barneverntjenesten der jeg tilbragte tre måneder i praksis høsten 2006 om jeg kunne tenke meg å jobbe der. Det kunne jeg jo i høyeste grad tenke meg. Når sant skal sies, var det i grunnen ikke noe annet jeg heller ville. Livet som yrkesaktiv er helt topp, og jeg må jo innrømme at oppgaveskriving og eksamenslesing ikke savnes nevneverdig.
Jeg har flyttet. Studenthybel med venninne på naborommet og alle verdenshjørner på møkkete felleskjøkken er byttet ut med 75 m2 sokkelleilighet på Bekkelagshøgda med søster på naborommet. Befinner meg riktignok fremdeles på leiemarkedet, men stortrives i høyeste grad i min nye boligtilværelse. ETT rom å ha senga mi i, og ETT rom å ha sofa i, det er ikke å forakte, altså. Dessuten har vi oppvaskmaskin.
Jeg har reist. Ikke langt, riktignok, men i hvert fall til nye steder. Jeg hadde to dager fri i slutten av august, og disse dagene befant jeg meg i Stockholm. Der fikk jeg blant annet med meg konsert med The Police. Fin by, bra konsert. I slutten av november var jeg i Estland og Finland. Mest i Estland. Der oppdaget jeg at gamlebyen i Tallinn er mye hyggeligere enn gamlebyen i Riga.
Jeg har sunget. Det er jo ikke noe nytt, men uansett, jeg bruker fremdeles sangstemmen flittig, og har nå vært korsanger her i hovedstaden i et helt år. Da jeg begynte, havnet jeg rett inn i styret, uten helt å vite hva jeg kunne bidra med der. Etter et halvt år som sekretær overtok jeg vervet som nestleder, og nå venter nye utfordringer etter at jeg for halvannen uke siden ble leder. Jeg har overtatt etter en knakandes god leder, så der har jeg jammen litt å strekke meg etter. Får satse på at jeg klarer meg sånn noenlunde greit.
Sånn, det får være en god nok oppsummering av de siste månedenes største begivenheter.
Men nå er jeg plutselig tilbake til denne forsømte bloggen. Da den ble opprettet, var jeg student, skrev bacheloroppgave, bodde på studenthybel, hadde gått i Kor Major i tre måneder og levde ellers glade studentdager. Sånn er ikke livet lenger. Kort oppsummert - sånn er livet:
Jeg har blitt barnevernpedagog - var ferdig utdannet i begynnelsen av juni.
Jeg har fått jobb. Jeg fikk spørsmål fra barneverntjenesten der jeg tilbragte tre måneder i praksis høsten 2006 om jeg kunne tenke meg å jobbe der. Det kunne jeg jo i høyeste grad tenke meg. Når sant skal sies, var det i grunnen ikke noe annet jeg heller ville. Livet som yrkesaktiv er helt topp, og jeg må jo innrømme at oppgaveskriving og eksamenslesing ikke savnes nevneverdig.
Jeg har flyttet. Studenthybel med venninne på naborommet og alle verdenshjørner på møkkete felleskjøkken er byttet ut med 75 m2 sokkelleilighet på Bekkelagshøgda med søster på naborommet. Befinner meg riktignok fremdeles på leiemarkedet, men stortrives i høyeste grad i min nye boligtilværelse. ETT rom å ha senga mi i, og ETT rom å ha sofa i, det er ikke å forakte, altså. Dessuten har vi oppvaskmaskin.
Jeg har reist. Ikke langt, riktignok, men i hvert fall til nye steder. Jeg hadde to dager fri i slutten av august, og disse dagene befant jeg meg i Stockholm. Der fikk jeg blant annet med meg konsert med The Police. Fin by, bra konsert. I slutten av november var jeg i Estland og Finland. Mest i Estland. Der oppdaget jeg at gamlebyen i Tallinn er mye hyggeligere enn gamlebyen i Riga.
Jeg har sunget. Det er jo ikke noe nytt, men uansett, jeg bruker fremdeles sangstemmen flittig, og har nå vært korsanger her i hovedstaden i et helt år. Da jeg begynte, havnet jeg rett inn i styret, uten helt å vite hva jeg kunne bidra med der. Etter et halvt år som sekretær overtok jeg vervet som nestleder, og nå venter nye utfordringer etter at jeg for halvannen uke siden ble leder. Jeg har overtatt etter en knakandes god leder, så der har jeg jammen litt å strekke meg etter. Får satse på at jeg klarer meg sånn noenlunde greit.
Sånn, det får være en god nok oppsummering av de siste månedenes største begivenheter.
