søndag 13. juni 2010

Busstur i Andesfjellene

Bussen suser nedover den svingete veien. Paa den ene siden ruver fjellet over oss, paa den andre stuper fjellet loddrett nedover og forsvinner i taakeskyen langt der nede. Bussjaafören har alt annet enn god tid. Jeg priser meg lykkelig over at de omsider har faatt skiftet dekket som har vaert punktert helt siden vi gikk paa bussen i Pampallacta, men selv om dekkskiftet ble utfört imponerende raskt, har sjaafören tydeligvis bestemt seg for at han ikke har noe mer tid aa tape. Jeg skulle gjerne sett at han ombestemte seg.

Naa og da passerer vi en klynge med hus som klorer seg fast i fjellsiden. Husene ligner lappetepper av nye og gamle, smale og brede planker i ulike graa og brune nyanser, takene er av bölgeblikk eller blader som er flettet tett sammen, og vinduene er uten glass. Paa alle klessnorene henger klaerne paa rekke og rad, det er vanskelig aa törke klaer her i den kjölige og fuktige fjelluften. Utenfor husene ligger hundene og döser, jeg tror alle i Ecuador har minst én hund. I gresskledde, bratte fjellsider, der ingen skulle tro at noen kunne klamre seg fast, gresser svarte og hvite kuer, og höner spankulerer rundt i gröftekantene. Vi suser forbi barn som leker, mödre som vasker klaer, menn som sitter i slitte stoler og prater. Landskapet er vilt, grönt og frodig, og fremdeles stuper fjellet loddrett ned ved siden av oss. Langt, langt der nede bruser den brune elven.

- Dette er ikke noe for mamma, sier Ingelin. Jeg nikker, stirrer ut vinduet med en slags skrekkblandet fryd, lurer paa om jeg skal nyte utsikten eller om jeg bör forberede meg paa aa suse utfor stupet. Jeg skal til aa kommentere at veien i hvert fall er törr naar jeg hörer regnet tromme mot busstaket. Vaeret skifter raskt her i fjellene. Sjaafören er nok vant til regn, han kjenner bussen og veien, men han setter ned farten litt, gjör han ikke?

Han gjör ikke det, men vi overlever denne bussturen ogsaa, og kommer fram til den lille byen Tena i utkanten av Amazonas. Nye eventyr venter paa oss der inne i jungelen et sted.

Ingen kommentarer: