Regnværssysler

Når man sitter inne en regnværsdag og hører på at regnet trommer mot taket, er det ganske ålreit å ha noe å gjøre. Male litt, for eksempel. Her er resultatet av de to siste dagenes innendørssysler:

Mot normalt

Jeg har badet. Ikke i badekar, noe som normalt sett ville vært det mest sannsynlige for min del med tanke på at vi faktisk bare såvidt har rukket å bla om til juni på kalenderen. Jeg bader nemlig ikke før temperaturen har steget til minst 20 grader, og jeg tror jeg trygt kan si at noe sånt hører med til sjeldenhetene tidlig i juni. Med mindre man har tilgang på et badekar, altså.

Vel, så er nok dette en sjelden juni, da. På denne femte dagen i måneden har badevannstemperaturen ved Oslofjordens strender nemlig krøpet opp mot 20 grader. Og jeg har altså badet. I havet.

I motsetning til søster'n, som da hun var russ og hadde badet dagen før 1. mai påstod at "det var faktisk ganske deilig" (noe jeg selvsagt fremdeles nekter blankt å tro på), er ikke jeg kjent for å være den som ukritisk hopper i havet bare fordi det er sommer og vannet derfor i teorien skal være varmt. Jeg har lært meg å skille mellom teori og praksis, nemlig, og det skal som sagt litt til før jeg finner det for godt å hoppe i havet.

Forøvrig hopper jeg ikke i det hele tatt, bare så det er sagt. Jeg er nemlig strengt i mot konseptet "hodet under vann". Men det er en annen sak.

Jeg har altså badet i dag, to ganger, og det er 5. juni. Det må være ny personlig rekord.

Langtidsplanlegging

Jeg har bestilt flybilletter igjen. Ikke 94 denne gangen, riktignok, men kun til meg selv. Jeg reiser til Israel og Palestina i slutten av oktober, og blir borte i 14 dager. Mamma mener det er farlig, jeg mener det blir bra og gleder meg masse. Bare litt dumt at det er nesten et halvt år til vi reiser. Det er lenge, det.

Sirups Amtersols

Å miste stemmen en uke før man skal på turné, er ikke å anbefale. Å fortsatt være delvis stemmeløs når man reiser, er heller ikke så stas, siden det å være på turné med et kor naturlig nok innebærer at man må bruke sangstemmen. Heldigvis kom stemmen mer eller mindre tilbake i løpet av turnéen, i hvert fall såpass at jeg kunne synge litt. Verre var det med hosting - den tok aldri slutt, og der skaffet jeg meg noen erfaringer jeg gjerne kunne vært foruten. Krampehoste som kjentes langt ned i lungene, og som etter hvert ga meg følelsen av at halsen var et eneste stort sår, utslitt mage og hosteanfall som endte i brekninger, sånt er ikke stas. Sikkert ikke veldig stas for alle som var så uheldig å sove på lugar/rom/sovesal med meg heller, og som måtte høre på hosteanfall som aldri tok slutt.

Etter noen dagers hosting og utprøving av diverse halstablettgreier uten å finne noe som hjalp, tok jeg turen innom et "apteek" i håp om å finne noe som på en eller annen måte kunne fungere hostedempende. Etter å ha saumfart hyllen for hals og hoste, falt valget på en hostesaft som i følge apteek-damen skulle være strong og fungere very good for tørrhoste av typen jeg hadde. Med pakningsvedlegg kun på estisk og russisk, var det litt uklart for meg hva hostesaften egentlig inneholdt, men etter anbefalingen fra apteek-damen hadde jeg godt håp om at hostesaften skulle fungere. Det gjorde den ikke.

Hvis noen har behov for hostesaft, er det bare å si fra. Jeg har fremdeles mye igjen.

94 billetter bestilt

Med 94 billetter kunne jeg reist jorden rundt - mer enn én gang. Det skal jeg ikke gjøre. Derimot skal jeg på turné, og de 94 billettene skal deles på til sammen 24 personer.

I fjor dro vi til Tyskland, i år er det Sverige, Estland og Latvia som står for tur. Vi er tre stykker i turnéplanleggingskomitéen, og turnéplanlegging har vist seg å være tidkrevende. Veldig tidkrevende. Kunne for eksempel sagt ett og annet om det å lete etter flybilletter som er billige nok til at budsjettet på 2000 kroner per person ikke sprekker, og om det å finne alternative reiseruter og reisemåter.

Etter en god dose stahet og litt kreativ problemløsning, begynner ting imidlertid å falle på plass, og til og med ting som ser ut til å ikke løse seg, har løst seg forbausende bra, så dette virker lovende. Tror det kan bli en bra turné :-)

Sånn er livet

For en del måneder siden, fikk jeg en idé om at blogg var en lur ting å opprette. Veldig lurt kan det ikke ha vært der og da, siden jeg ikke har brukt den til noe som helst. Jeg skylder på Facebook. Må jo bare bøye hodet og innrømme at også jeg for snart et år siden ble bitt av denne merkelige basillen. Den basillen beit hardt, og det å sjekke siste nytt på Facebook er visst blitt en del av mine mer eller mindre faste, daglige gjøremål. Sånn kan det gå.

Men nå er jeg plutselig tilbake til denne forsømte bloggen. Da den ble opprettet, var jeg student, skrev bacheloroppgave, bodde på studenthybel, hadde gått i Kor Major i tre måneder og levde ellers glade studentdager. Sånn er ikke livet lenger. Kort oppsummert - sånn er livet:

Jeg har blitt barnevernpedagog - var ferdig utdannet i begynnelsen av juni.

Jeg har fått jobb. Jeg fikk spørsmål fra barneverntjenesten der jeg tilbragte tre måneder i praksis høsten 2006 om jeg kunne tenke meg å jobbe der. Det kunne jeg jo i høyeste grad tenke meg. Når sant skal sies, var det i grunnen ikke noe annet jeg heller ville. Livet som yrkesaktiv er helt topp, og jeg må jo innrømme at oppgaveskriving og eksamenslesing ikke savnes nevneverdig.

Jeg har flyttet. Studenthybel med venninne på naborommet og alle verdenshjørner på møkkete felleskjøkken er byttet ut med 75 m2 sokkelleilighet på Bekkelagshøgda med søster på naborommet. Befinner meg riktignok fremdeles på leiemarkedet, men stortrives i høyeste grad i min nye boligtilværelse. ETT rom å ha senga mi i, og ETT rom å ha sofa i, det er ikke å forakte, altså. Dessuten har vi oppvaskmaskin.

Jeg har reist. Ikke langt, riktignok, men i hvert fall til nye steder. Jeg hadde to dager fri i slutten av august, og disse dagene befant jeg meg i Stockholm. Der fikk jeg blant annet med meg konsert med The Police. Fin by, bra konsert. I slutten av november var jeg i Estland og Finland. Mest i Estland. Der oppdaget jeg at gamlebyen i Tallinn er mye hyggeligere enn gamlebyen i Riga.

Jeg har sunget. Det er jo ikke noe nytt, men uansett, jeg bruker fremdeles sangstemmen flittig, og har nå vært korsanger her i hovedstaden i et helt år. Da jeg begynte, havnet jeg rett inn i styret, uten helt å vite hva jeg kunne bidra med der. Etter et halvt år som sekretær overtok jeg vervet som nestleder, og nå venter nye utfordringer etter at jeg for halvannen uke siden ble leder. Jeg har overtatt etter en knakandes god leder, så der har jeg jammen litt å strekke meg etter. Får satse på at jeg klarer meg sånn noenlunde greit.

Sånn, det får være en god nok oppsummering av de siste månedenes største begivenheter.