Uruguay

Det er fremdeles natt i Montevideo naar Trine og jeg tusler ut i den svale morgenluften. Klokken er knapt fem, og Uruguays hovedstad har saavidt begynt aa vaakne. Et par biler passerer oss, en mann hilser i det vi gaar forbi. De fleste vinduene er fremdeles morke. Vi rusler av gaarde, smaaprater om dette og hint, passerer gamle, slitte bygninger og nye, moderne hus, vi krysser gater, gaar forbi et par hjemlose som sover paa slitte skumgummimadrasser utenfor en av butikkene langs hovedveien. Mens vi gaar, vaakner Montevideo langsomt til live. Vi naermer oss busstasjonen, klokken er snart kvart paa seks.

Busstasjonen er allerede et travelt sted. Jeg ser meg rundt, ser etter turister, finner ikke saa mange. Turistene stopper ikke i Uruguay, de skal til Brasil, til Argentina, ikke til dette lille landet midt i mellom. Brasil har Rio de Janeiro, strender og Amazonas, Argentina har den pulserende storbyen Buenos Aires, endelose pampassletter, vakre fjell og det barske Ildlandet i sor. Lonely Planet forteller meg at Uruguay er kjent for strendene og for aa ha vunnet en fotballkamp i 1930. Er dette virkelig alt landet kan skryte av?

En buss tar oss til Colonia del Sacramento, maalet for denne grytidlige utflukten. Den vesle byen har smaa, brosteinsbelagte gater, sjarmerende, gamle hus, havet. Vi tusler rundt, nyter solen, jeg suger inn inntrykk og tenker at dette er noe helt annet enn den slitne gamlebyen i Montevideo, der gatene er stovete og husene baerer preg av manglende vedlikehold. Vi setter oss nede ved havet og nyter den friske brisen og lukten av saltvann.

Et stykke utenfor Colonia del Sacramento ligger det bittelille stedet Colonia Suiza, den sveitsiske kolonien, grunnlagt paa 1800-tallet. Vi spor en dame om hva stedet har aa by paa. Ingen ting, svarer damen, her er det ikke noe aa se. Vi tusler av gaarde, kommer til utkanten av byen. Husene her er smaa, og de er ikke inngjerdet som i Montevideo. I hagene vokser blomster og planter i en skjonn uorden, en ku staar bundet fast til et tre og gresser stille, en moped suser forbi oss. Vi gaar litt videre, en hest med en gammel trevogn passerer paa en stovete grusvei, og i en groft staar en sau og gumler gress. Vi stopper for aa ta bilde, en mann stopper og forteller at sauen heter Matilda. Mannen forteller om stedet, spor om Norge, lurer paa om det er kaldt der. Litt senere moter vi en liten gutt paa sykkel, han har en ku i baand etter seg. Stedet er fullt av landlig idyll, og en herlig ro og stillhet hviler over omraadet.

Jeg har ferie, og har saa smaatt begynt aa oppdage hva Uruguay har aa by paa. Jeg gleder meg til aa se mer.

Sommer i desember

I dag setter jeg meg på flyet på Gardermoen, og etter en reise som inkluderer fem timer i Paris og åtte timer i Rio de Janeiro, uten annet selskap enn håndbagasjen min, lander jeg i Montevideo. Der er det sommer, og sommeren i Uruguay og Brasil er varm.

Trine, som har bodd i Montevideo et halvt år og skal være mitt reisefølge, har gitt meg beskjed om å ta med lite klær. Det er visst ikke nødvendig med stort annet enn shorts og singlet, og én lett genser og eventuelt en sommerbukse - mot solen - holder. Et par sandaler er alt jeg trenger av fottøy, og om nettene trenger jeg lakenpose eller en tynn sovepose, avhengig av hvor vi skal sove.

Strømpebukser og vinterjakke blir med andre ord igjen i skapet hjemme når jeg om noen timer setter kursen mot søramerikanske varmegrader. Det synes jeg er helt greit.

Another year has gone by

Det sies at tiden går. Selvsagt er jeg ikke uenig i at tiden går, men hvis jeg kan nyansere det litt, vil jeg foretrekke å si at tiden løper. Heldigvis løper den ikke fra meg, for jeg klarer da til en viss grad å henge med, selv om det også i år har vært svært travle perioder. Uansett; om ganske få dager blar vi om til 2009 i kalenderen, og 2008 blir dermed historie.

For min del skriver 2008 seg inn i historien som et godt år uten de helt store forandringene i hverdagen. Jeg bor fremdeles i Oslo, deler fremdeles sokkelleiligheten på Bekkelagshøgda med Ingelin, jobber fremdeles i barneverntjenesten, synger fremdeles i Kor Major og trives fremdeles med alt dette.

2008 har vist seg å bli et innholdsrikt reiseår. Turné med Kor Major til Estland, Latvia og Sverige i påsken, slottsbryllup i Sverige i juli, olivenplukking og andre opplevelser i Palestina og samtidig en rask kikk på Israel i høst, og årets siste dager skal jeg tilbringe i Uruguay, landet ved foten av Brasil. Avreise i morgen.

Det nevnte slottsbryllupet var et av årets høydepunkter. Min fetter Eirik giftet seg med Tonje, og siden brudeparet ønsket å gjøre noe helt spesielt, ble det altså bryllup på et svensk slott. Vi tilbrakte en hel helg på slottet i flotte omgivelser og med den luksus man forventer av et slottsopphold, og selve bryllupet ble virkelig noe for seg selv. Røde løpere, kongekrabbe, seksetasjers bryllupskake fra Pascal, en operasanger fra den norske opera… Der var ingen ting overlatt til tilfeldighetene.

Ellers har året inneholdt et par jubileer, med feiring av farmors 80-årsdag i Trondheim og mammas 50-årsdag i mars, med forsinket feiring i juni. Selv er jeg heldigvis bare kommet halvveis til 50.

Det er imidlertid ikke bare de største begivenhetene som har preget året som har gått. Å sitte på kafé og prate, snakke i telefonen med en jeg ikke har sett på lenge, samle venner til spillkvelder, bade i sjøen en varm sommerdag eller gå en tur og nyte flotte høstfarger - slike hverdagslige ting er i høyeste grad verdt å huske på og å sette pris på.

Når året ganske snart avsluttes og jeg ønsker et nytt år velkommen, skjer det altså i en annen verdensdel, på reisefot. Det blir en av de store begivenhetene, med spennende opplevelser og erfaringer, og på samme måte som 2008 slutter, starter 2009. Så får vi se, da, om tiden i 2009 vil gå eller løpe. Jeg har en viss anelse om hva svaret vil bli.

Tusen takk til alle som har vært med på å gjøre 2008 til et godt år!

It's a beautiful day

Det finnes mange dager. Nå tenker jeg ikke på det faktum at vi har 365 av dem i ett år, eller at det finnes for eksempel mandager, onsdager og lørdager. Jeg tenker på alle de dagene som heter noe mer. Vi har høytidsdager, som julaften, palmesøndag og Kristi Himmelfartsdag. Vi har nasjonaldager, bursdager, Sankthansaften, farsdag, kvinnedag, narredag, vintersolverv, nyttårsaften, FN-dagen, Olsok, Valentines Day, arbeidernes dag... Som sagt, det finnes mange dager.

Men hva med alle de andre dagene, de som kommer innimellom, de helt vanlige mandagene, onsdagene eller lørdagene? Hva med 21. november, 11. oktober og 26. juni?

Ved en tilfeldighet kom jeg over denne merkedagoversikten for 2009, og jeg har oppdaget at det finnes mange flere dager enn jeg vet om. Visste du for eksempel at 21. november er verdens fjernsynsdag? At det er den internasjonale eggdagen 11. oktober? Hvem vet at 26. juni er villblomstenes dag?

Nå kan man jo lure på hva egg og villblomster skal med en egen dag, og hva som er tanken bak den internasjonale teddybjørndagen 27. oktober kan man jo også undre seg over, men jeg er helt sikker på at det er hyggelige dager.

Det finnes dager der tanken helt klart er å oppfordre oss til å tenke på andre enn oss selv, for eksempel 20. februar, som er verdens dag for sosial rettferdighet, og 22. mars, som er verdens vanndag. 10. desember er menneskerettighetsdagen. Det passer jo bra midt i julestria når de fleste er travelt opptatt med sitt og sine.

Vi har kulturelle dager, som den internasjonale poesidagen 21. mars, verdens teaterdag 27. mars og den internasjonale musikkdagen 1. oktober. Høsten er høysesong for matrelaterte dager, for eksempel fårikålens dag 24. september, verdens brøddag 16. oktober og epledagen 17. oktober.

Jeg antar at man kan finne en dag for det meste dersom man bare leter litt, men jeg tror jeg lar det bli med ovennevnte. Dersom noen skulle ønske å markere eggdagen eller brøddagen en gang i fremtiden, er det bare å si fra. Jeg koker gjerne egg og baker brød! Og 21. november er det vel tillatt å se ekstra mye på TV?

Til slutt må jeg forøvrig nevne at 3. mai er verdens latterdag. Det høres jo ut som en riktig så gøyal dag!