Det er jo en kjent sak at Utlandet ikke er som Norge. Andre regler, andre kulturelle koder, nye ting å passe på. Noen steder er det mer å passe på enn andre steder. Palestina er et slikt sted. Det er nemlig ikke bare enkelt å skulle reise til Palestina.
På flyplassen må jeg være pent kledd, svare kun på det jeg blir spurt om, ikke ha med noe som på noen som helst måte kan signalisere at jeg kanskje kan være Palestinavennlig, ikke si at jeg skal plukke oliven, smile pent og ikke si at jeg kjenner noen palestinere (noe jeg da heller ikke gjør, så det skal ikke bli noe problem). Jeg må ikke si at jeg skal til Ramallah eller Hebron, men å si at jeg skal til Betlehem og Jeriko er greit. Vi må ikke gi inntrykk av at vi reiser som en veldig organisert gruppe, men si at vi er en vennegjeng på tur (noe som jo også er sant) og at vi skal besøke kjente steder. Dersom israelerne fatter mistanke om et eller annet som de ikke liker, kan man risikere å måtte være på flyplassen i flere timer. Det har jeg ingen planer om å være.
På flyplassen på vei hjem må jeg passe på at jeg ikke har feil bilder på minnekortet - altså bilder israelerne kan tenkes å ikke like. Slike bilder må lagres på Internett og slettes fra minnekortet før jeg ankommer flyplassen, eller jeg kan ta ut minnekortet og erstatte det med et tomt eller med et kort der det kun er lagret ufarlige bilder.
Det er imidlertid ikke bare på flyplassen jeg må passe på hva jeg sier og gjør. I Palestina bør jeg for eksempel ikke gå ut med vått hår, all den tid dette betyr at man akkurat har hatt sex. Greit å vite.
Ellers er jo klær et stadig tilbakevendende samtaletema. Skuldrene må være dekket, magen må være dekket, skjørt må rekke til godt under knærne, plagg med den minste antydning til utringning er uaktuelt å bruke, i Hebron må man helst ha genser som rekker til nedpå lårene, noen steder er det greit å gå i skjørt, noen steder er det ugreit å gå i skjørt. Klesskapet mitt er nok fullt av uanstendige klesplagg. Kanskje jeg må på shopping?
Sikkerhet og kulturelle koder er slitsomme greier.
På flyplassen må jeg være pent kledd, svare kun på det jeg blir spurt om, ikke ha med noe som på noen som helst måte kan signalisere at jeg kanskje kan være Palestinavennlig, ikke si at jeg skal plukke oliven, smile pent og ikke si at jeg kjenner noen palestinere (noe jeg da heller ikke gjør, så det skal ikke bli noe problem). Jeg må ikke si at jeg skal til Ramallah eller Hebron, men å si at jeg skal til Betlehem og Jeriko er greit. Vi må ikke gi inntrykk av at vi reiser som en veldig organisert gruppe, men si at vi er en vennegjeng på tur (noe som jo også er sant) og at vi skal besøke kjente steder. Dersom israelerne fatter mistanke om et eller annet som de ikke liker, kan man risikere å måtte være på flyplassen i flere timer. Det har jeg ingen planer om å være.
På flyplassen på vei hjem må jeg passe på at jeg ikke har feil bilder på minnekortet - altså bilder israelerne kan tenkes å ikke like. Slike bilder må lagres på Internett og slettes fra minnekortet før jeg ankommer flyplassen, eller jeg kan ta ut minnekortet og erstatte det med et tomt eller med et kort der det kun er lagret ufarlige bilder.
Det er imidlertid ikke bare på flyplassen jeg må passe på hva jeg sier og gjør. I Palestina bør jeg for eksempel ikke gå ut med vått hår, all den tid dette betyr at man akkurat har hatt sex. Greit å vite.
Ellers er jo klær et stadig tilbakevendende samtaletema. Skuldrene må være dekket, magen må være dekket, skjørt må rekke til godt under knærne, plagg med den minste antydning til utringning er uaktuelt å bruke, i Hebron må man helst ha genser som rekker til nedpå lårene, noen steder er det greit å gå i skjørt, noen steder er det ugreit å gå i skjørt. Klesskapet mitt er nok fullt av uanstendige klesplagg. Kanskje jeg må på shopping?
Sikkerhet og kulturelle koder er slitsomme greier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar