Høstens store begivenhet nærmer seg med stormskritt. I april bestilte jeg flybilletter. Det er lenge siden. Nå er det oktober, og om bare 14 dager setter jeg meg på flyet til Tel Aviv i Israel. Derfra går turen videre mot Palestina, nærmere bestemt Vestbredden.
Når jeg forteller folk hvor jeg skal, får jeg mange ulike reaksjoner. Noen utbryter umiddelbart at det høres kjempespennende ut, mens andre er særdeles skeptiske og lurer på om det ikke er veldig farlig å reise dit. En del spørsmål dukker stadig opp - her er svar på noen av dem.
Palestina? Det er ikke et eget land, er det vel?
Det kommer an på hvem du spør. Spør du israelere, for eksempel, er sannsynligheten stor for at de vil svare at det som kalles Palestina rettmessig er en del av staten Israel, som ble opprettet i 1948. Det motsatte synspunktet er at Palestina må anerkjennes som en egen stat.
FN bestemte i 1948 at deler av det daværende palestinske området skulle tildeles jødene, og staten Israel ble dermed etablert. Gjennom to kriger, den første umiddelbart etter opprettelsen, og den andre i 1967, utvidet israelerne sine landområder. De okkuperte med andre ord palestinernes jord, og palestinerne ble fortrengt. Det store spørsmålet i konflikten mellom israelerne og palestinerne, er hvem som har historisk sett har retten til landområdene.
Det kunne vært sagt mye mer om dette, men akkurat nå skal jeg bare vise til denne artikkelen for dere som måtte være interessert i å lese litt mer.
Palestina? Er ikke det farlig?
Palestina består av to separate områder; Gaza og Vestbredden. Gaza er velkjent for alle som til en viss grad har fulgt med på nyheter. Dit drar man ikke, og dit skal jeg heller ikke. Jeg skal til Vestbredden, og sjansen for å komme i veien for selvmordsbombere eller steinkastere er liten. Jeg er blitt fortalt at jeg kommer til å bli overrasket over hvor fredelig jeg kommer til å oppleve Vestbredden, og hvor fjernt bombing og krigshandlinger vil virke når jeg er der. Alle jeg kjenner som har vært der, er dessuten i høyeste grad kommet levende og uskadd tilbake, så jeg tror ikke det er særlig farlig. Jeg er atskillig mer skeptisk til å vandre alene i en mørk gate i Oslo sentrum en lørdagskveld.
Hvordan i all verden kom du på å reise til Palestina?
Jeg ble nysgjerrig etter å ha hørt masse om Palestina, først og fremst fra Margit, som har bodd der nede i åtte måneder. Da hun og flere andre bestemte seg for å dra nedover nå i høst, og jeg ble forespeilet muligheten til å bli med, var jeg ikke i tvil om at dette var noe jeg hadde lyst til. Da jeg ble spurt om jeg ville være med, trengte jeg ikke veldig lang betenkningstid.
Hvem reiser du sammen med?
Vi er til sammen tolv personer som skal reise. Margit, Live, Helene, Marte, Ola og Stina kjenner jeg fra koret, mens Stine, Lars, Katrine, Kristin og Isak kjente jeg ikke fra før. De to sistnevnte har jeg fremdeles ikke møtt.
Hva skal du gjøre der nede?
Besøke byer som Jerusalem, Betlehem, Jeriko, Ramallah og Hebron, bade i Dødehavet, delta på olivenplukking, se muren, møte folk… Vi har mange opplevelser i vente, og det er vel fortsatt unødvendig å si at jeg gleder meg!
Kommer du til å oppdatere bloggen mens du er der?
Ja, jeg håper da det. Følg med!
Når jeg forteller folk hvor jeg skal, får jeg mange ulike reaksjoner. Noen utbryter umiddelbart at det høres kjempespennende ut, mens andre er særdeles skeptiske og lurer på om det ikke er veldig farlig å reise dit. En del spørsmål dukker stadig opp - her er svar på noen av dem.
Palestina? Det er ikke et eget land, er det vel?
Det kommer an på hvem du spør. Spør du israelere, for eksempel, er sannsynligheten stor for at de vil svare at det som kalles Palestina rettmessig er en del av staten Israel, som ble opprettet i 1948. Det motsatte synspunktet er at Palestina må anerkjennes som en egen stat.
FN bestemte i 1948 at deler av det daværende palestinske området skulle tildeles jødene, og staten Israel ble dermed etablert. Gjennom to kriger, den første umiddelbart etter opprettelsen, og den andre i 1967, utvidet israelerne sine landområder. De okkuperte med andre ord palestinernes jord, og palestinerne ble fortrengt. Det store spørsmålet i konflikten mellom israelerne og palestinerne, er hvem som har historisk sett har retten til landområdene.
Det kunne vært sagt mye mer om dette, men akkurat nå skal jeg bare vise til denne artikkelen for dere som måtte være interessert i å lese litt mer.
Palestina? Er ikke det farlig?
Palestina består av to separate områder; Gaza og Vestbredden. Gaza er velkjent for alle som til en viss grad har fulgt med på nyheter. Dit drar man ikke, og dit skal jeg heller ikke. Jeg skal til Vestbredden, og sjansen for å komme i veien for selvmordsbombere eller steinkastere er liten. Jeg er blitt fortalt at jeg kommer til å bli overrasket over hvor fredelig jeg kommer til å oppleve Vestbredden, og hvor fjernt bombing og krigshandlinger vil virke når jeg er der. Alle jeg kjenner som har vært der, er dessuten i høyeste grad kommet levende og uskadd tilbake, så jeg tror ikke det er særlig farlig. Jeg er atskillig mer skeptisk til å vandre alene i en mørk gate i Oslo sentrum en lørdagskveld.
Hvordan i all verden kom du på å reise til Palestina?
Jeg ble nysgjerrig etter å ha hørt masse om Palestina, først og fremst fra Margit, som har bodd der nede i åtte måneder. Da hun og flere andre bestemte seg for å dra nedover nå i høst, og jeg ble forespeilet muligheten til å bli med, var jeg ikke i tvil om at dette var noe jeg hadde lyst til. Da jeg ble spurt om jeg ville være med, trengte jeg ikke veldig lang betenkningstid.
Hvem reiser du sammen med?
Vi er til sammen tolv personer som skal reise. Margit, Live, Helene, Marte, Ola og Stina kjenner jeg fra koret, mens Stine, Lars, Katrine, Kristin og Isak kjente jeg ikke fra før. De to sistnevnte har jeg fremdeles ikke møtt.
Hva skal du gjøre der nede?
Besøke byer som Jerusalem, Betlehem, Jeriko, Ramallah og Hebron, bade i Dødehavet, delta på olivenplukking, se muren, møte folk… Vi har mange opplevelser i vente, og det er vel fortsatt unødvendig å si at jeg gleder meg!
Kommer du til å oppdatere bloggen mens du er der?
Ja, jeg håper da det. Følg med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar